Når en asylsøker intervjues av UDI, blir de bedt om å fortelle sin historie – inkludert om de har vært utsatt for tortur. Tidlig kartlegging er avgjørende for å sikre nødvendig behandling, og for å dokumentere fysiske spor som kan være viktige i asylprosessen.

Fysiske og psykiske konsekvenser av tortur må avdekkes tidlig for å kunne gi tilstrekkelig rehabilitering. Rask innsats kan redusere risikoen for langvarige helseproblemer (FAFO, 2022).

Torturoverlevere har ofte innsikt i hva de trenger, og kan gi verdifulle bidrag til hvordan hjelpen bør tilpasses. Ved første helseundersøkelse etter ankomst anbefales det å kartlegge helse og belastninger, inkludert torturerfaringer. Dette bør også gjøres ved tremånedersundersøkelsen, som vanligvis skjer mens personen fortsatt bor på mottak eller nettopp har blitt bosatt i en kommune (Helsedirektoratet, 2023).

Selv om dette burde være en selvfølge, gjenstår det fortsatt mye før rehabiliteringstilbudet til torturoverlevere er tilstrekkelig – både når det gjelder psykisk og fysisk helsehjelp.

Les om senfølger etter tortur her.